Om å ikke ha klessans

Det er ikke det at jeg ikke brydde meg hvordan jeg så ut. Faktisk brydde jeg meg masse om hvordan jeg så ut. Det er en av grunnene til at det er så få bilder av meg fra den tiden. Jeg kunne ikke fordra hvordan jeg så ut. Jeg hadde bare ikke peiling på hvordan jeg burde se ut, skulle se ut, kunne se ut.

Jeg gikk sjeldent inn i en klesbutikk. Det var stort sett Dressmann XL på Østbanen, der visste jeg at de hadde klær i min størrelse. Jeg var tilogmed litt stolt for i den butikken var jeg jo blandt de minste størrelsene. Men når jeg gikk inn i en butikk så var det veldig målrettet. Jeg visste hva jeg skulle ha, gikk inn, fant det, betalte, og gikk ut. Bukse størrelse 40×32. Jakke i XXL. Buksene var alltid cargopants, med ørten lommer på. Sko var generiske. Sokker: svarte.

På overkroppen hadde jeg alltid en T-skjorte, unntatt 17. mai og julaften. Jeg husker en gang høsten 2006 når jeg hadde på meg noe annet enn en T på jobben. Alle som kom inn på kontoret mitt den dagen spøkte om jeg hadde vært på jobbintervju. (Og det hadde jeg) Selv om de bare spøkte vennlig med det i fem sekunder før de byttet tema til det de faktisk ville prate med meg om, så la jeg merke til at de la merke til det. Og det gjorde meg ukomfortabel, jeg tenkte da at «Jaja, det å alltid gå med T, det er slik Bendik skal være, det.» Så da internaliserte jeg den dialogen og sånn ble det.

Så jeg ga meg aldri noe rom til å eksperimentere. Jeg hadde masse valg i hvilken T-skjorte jeg skulle ha på meg, men aldri om. Så etter hvert så opparbeidet jeg meg en ganske stor samling med Tees. Når jeg klarte å kvitte meg med den* høsten 2012 så var den oppi 150 forskjellige motiver. Det var kun slik jeg kunne uttrykke meg.
_{*Jeg har de fremdeles og er glade i motivet på alle sammen. Jeg kan bare ikke bruke de lenger. Er det noen av mine lesere som er flinke til å sy, vennligst si fra, så får du oppdrag til å sy de sammen til et pledd av meg.}

I tillegg så hadde jeg ikke peiling på størrelser. Jeg bare kjøpte alltid største størrelsen som var tilgjengelig, jeg. Visste ikke hvordan ting skulle sitte eller hva som faktisk var riktig størrelse for meg. Så jeg var også alltid altfor baggy i klesveien.

Samme med håret. Det var ikke noe jeg brydde meg om. Jeg gikk og klipte meg når jeg kjente at det ble langt, men skaffet meg aldri en fast frisør. Bare gikk impulsivt inn på første og beste og ba de om å klippe meg. Jeg hadde ingen føringer på hvordan det skulle se ut. Sålenge det ble kortere ble jeg fornøyd.

Uansett, jeg hadde jo sett blandt at folk kunne gå med hatter og vester og slips og andre accessoirer. Det hadde jeg veldig lyst til å gjøre. Da trodde jeg at jeg skulle bli kul. Det jeg ikke skjønte var at kule folk har på seg accessoirer, ikke at accessoirer gjør en kul. (Jeg burde ha visst nok om hjernen til å skjønne at dette bare var Cargo Cult Science)

Det virket ikke så veldig bra. Det tok lang tid før jeg skjønte at accessoirer er tilleggsutstyr, ikke hovedantrekket, og forkastet den ideen.

Vi spoler frem til høsten 2012, og plutselig fikk jeg hele garderoben min byttet ut av Per Sundnes. Jeg fikk ikke lov å bruke de gamle klærne lenger, og måtte begynne å få meg ny stil. Jeg måtte begynne å eksperimentere litt selv for å se hva som virket og ikke virket. Og det var gøy!

Fra null kunnskap om noe som helst så har jeg klart å kave meg frem til et regelsett som virker bra for meg.

• Du har «de store» plaggene: Bukser, skjorte, jakke. Ben og overkropp.
• Du har tilleggsting. Sokker, hatt, hansker, skjerf, bukseseler, slips, sløyfer, vest, øyne, lue, neglelakk.
• De to store plaggene bør helst ikke ha samme farge. De kan godt ha samme hovedfarge, hvis nyansen er forskjellig.
• Prøv å match fargen på en av tilleggstingene med et av hovedplaggene. Eller match tilleggsting med fargen på et annet tilleggsting.
• Du har også komplementærfarger, som passer bra sammen. Kraftig rød med mørk blå virker alltid, for eksempel.
• Aldri bruk sokker i sandaler. Faktisk burde du aldri bruke sandaler med mindre du er i nærheten av vann.

Man bør helst bruke accessoirer hvis hovedplagget den dekker til er rolig. For eksempel, denne skjorten her ville jeg nok ikke hatt et slips eller sløyfe til.

• Sko kan veldig gjerne ha farge. Sko som ikke bare er grå/sort/brun er OK!
• Hvis man har på seg mye av en farge, så er det lov å bryte den opp med noe annet. En jakke slengt over eller et slips.
• Hvis man har på seg blå jeans, så «teller ikke» den fargen for matching. Eller for å være mer spesifik, den teller hvis noe matcher, men teller ikke hvis noe ikke matcher. Den er så nøytral at den «får lov til å ikke telle» hvis den skulle clashe med noe.
• Det er ikke alltid man trenger accessoirer. De er prikken over i-en, ikke hovedregelen. Ikke overbruk de.

Ellers er det bare å ha det gøy. Det viktigste er at folk ser at du har gitt det noen tanker når du kledde deg, at det ikke ser ut som at du har kledd deg i mørket.

Jeg fortsetter eksperimenteringen. Og det blir bedre og bedre hver dag.