Om å bo på Høybråten

Jeg er født og oppvokst på Høybråten, og har bodd der nesten hele livet.

Høybråten er et lite, rolig, villastrøk. Alle de problemene som folk fikk høre at drabantbyene i Groruddalen hadde på 80- og 90-tallet, de gjalt ikke for Høybråten. Vi var en liten oase omringet av områder som Furuset, Stovner, Haugenstua, og Ellingsrud. Områder som hadde noe gjenger og integrasjonsproblemer for 20 år siden. (Nå har de i stor grad klart å rydde opp, og de områdene er fine steder å bo også)

Høybråten har en togstasjon, men ikke T-bane. Man kan gå til Furuset om man bor i vestre del av Høybråten, men Høybråten er ganske lang og tynn, så de som bor i den andre halvdelen kan ta 411-bussen eller toget. Jeg var alltid fornøyd med det, hadde ingen problemer med å ta banen eller bussen når jeg skulle noe sted.

Når jeg skulle flytte for meg selv endelig så var det ren slump som gjorde at min første leilighet også var på Høybråten. På den tiden så betydde ikke bylivet noe særlig for meg, og jeg ville heller være litt i nærheten av mine nye nieser og nevøer. Som også befant seg på Høybråten. Jeg lette mye i Groruddalen-områdene for hvor jeg skulle bo. Å flytte til byen var ikke noe jeg egentlig overveide.

Høybråtenfolk faller tilbake til Høybråten. Både min eldre bror og søster har slått seg ned på Høybråten, og ut av ungdomsskoleklassen min på 23 personer så talte jeg 8 eller 9 personer som hadde slått seg ned på Høybråten igjen i voksen alder.

Men så der bodde nå jeg. Og hadde det fint. Som sagt, jeg brydde meg ikke så mye om bylivet på den tiden. Når jeg skulle oppgradere leiligheten min til noe større, så fant jeg også en på Høybråten. Fire steder innenfor en 1km radius har jeg dermed bodd. Og tilbrakt over 30 år.

Kanskje ikke så rart at jeg følte meg trygg der.

Men så begynte jeg å bli litt lei. Det skjedde jo aldri noe på Høybråten. Annet enn at det er byens beste 17. mai-feiring der, så er det et strøk med bare barnefamilier. Nærmeste pub, i luftlinje, er på Trosterud, to stopp unna på T-banen. Den er ganske brun og klientellet er ganske slitent. Og den stenger kl. 23. Ikke så veldig passende når jeg tross alt hadde blitt en hip «swingin’ bachelor» som skulle ut på byen ofte og sjekke opp damer. Da merket jeg at det å måtte koordinere meg med toget, som sluttet å gå fra byen 01:10, satte en demper på stemningen. Enten så måtte jeg sitte og følge med på klokken til stadighet for å være han som måtte rekke siste toget hjem, eller så ble det 450,- i taxi hjem.

Selv om selve leiligheten var veldig fin og stilfull etter at jeg fikk den pusset på, så var den fremdeles på Høybråten. Noe måtte gjøres. Det sømmet seg ikke at den jetsetteren som jeg nå var skulle bo på Høybråten.

Så våren 2014 så kontaktet jeg en eiendomsmekler og sa «Vennligst selg min leilighet på Høybråten. Jeg ønsker ikke å bo der lenger, jeg skal inn til byen!»

Kort tid etter var den solgt og jeg måtte ut og se etter nytt sted å bo.

Jeg fant meg til slutt et sted på Grünerløkka. En nydelig liten leilighet fra 1890, halvparten så stor som min leilighet på Høybråten, men liggende rett ved Sofienbergparken. Og bare 20 minutter å gå til jobben. Faktisk 20 minutter å gå nesten hvor som helst. Og en rolig bakgate, som hvis jeg lener meg ut av vinduet mitt kan jeg se Sofienbergparken.

I tillegg så hadde den en café i samme bygg, og hvis ikke så er den jo på ‘Løkka, så alle dens fasiliteter er tilgjengelige når som helst.

Jeg skulle bli så sosial og være ute hele tiden og alt slikt! Wow! Ny livsstil absolutt! Og tenk så gøy det vil bli å få lov til å prøve å innrede en ny leilighet! Se hva jeg hadde lært om interiør den siste tiden.

Jeg koser meg glugg i hjel av å bo der.

Ikke at jeg er ofte ute på byen. Det er jeg visst blitt for gammel til. Og, like relevant, et av målene med å skulle dra ut var for å treffe folk, for å kunne finne en kjæreste; men samtidig med at jeg flyttet så traff jeg jo en person som veldig gjerne ville ha meg som kjæreste. Så det behovet for å gå ut til stadighet har ikke dukket opp igjen.

Så jeg flyttet vekk fra stedet hvor jeg har bodd i over 30 år, slik at jeg skulle kunne gå ut når jeg ville. I det året jeg har bodd der nå tror jeg at jeg har gått ut to kanskje tre ganger.

Men det er veldig fint å ha muligheten!

Jeg tror ikke jeg kommer til å flytte tilbake til Høybråten med det første.