Jeg skal på leirskole!

I år, som i fjor, skal jeg en tur til Underleir, leirskole for voksne barn.

Nå tenker du sikkert: «Men Bendik da! Du er jo bymenneske og hater natur og sånt!» og da har du for det meste rett. Jeg foretrekker asfalt. Og når jeg dro dit i fjor så var jeg ikke helt sikker på hva jeg skulle oppleve eller hvordan jeg ville ha det.

Underleir er (såvidt vi vet) første og eneste leirskole for voksne i Norge. Det ble arrangert for første gang i fjor. Det stiller spørsmålet «Hvorfor slutter vi å dra på leir bare fordi man går ut av ungdomsskolen?» og har ikke funnet noe bra svar på det spørsmålet. For det har vi ikke noe bra svar på.

Jeg husker ikke helt den nøyaktige grunnen til at jeg ble med i fjor. (Jeg husker ikke om Marit måtte invokere «Du må si ja»-regelen eller ikke. Jeg tror ikke, men husker ikke helt) Det at det avholdes i en avgjemt dal på Nord-møre virket heller ikke avskrekkende. Det var en uke uten datamaskin, utenfor mobildekning, og uten noe som helst teknologisk. Hvordan skulle jeg klare meg?

Det viste seg at det skulle jeg takle helt fint! Og at jeg skulle ha det helt magisk hele uken!

Underleir har kurs. Det er ikke bare slaraffenliv, selv om man absolutt kan det og. De har kurs i ting som man vanligvis ikke blir eksponert for i vårt daglige byliv.

I tillegg så var det kurs i lafting, tørrmuring, klatring, foto,  yoga, fisking, og mange andre mindre aktiviteter.

Jeg tok kurs i foto, uten å ha med meg eget kamera. (Fikk låne Marits) I tillegg var det sylting og safting, veving, fluefiske (som virkelig myrder håndleddet ditt)

I tillegg så tok folk med seg ting for andre å gjøre. Min romkamerat Hans Arild ga meg opplæring i sjakk (Jeg trodde jeg var god. Det var jeg ikke), det var perlestasjoner, masse musikkinstrumenter, og mulighet å hjelpe til på kjøkkenet hvis noen ville/måtte det. Vi alle måtte hjelpe litt til.

Det var på et gammelt misjonssenter, Philipshaugen, som visstnok var det stedet hvor Kjell Magne Bondevik fant sin religion.Vi fikk det motsatte; straks vi ankom så ble vi spurt «Er dere de skeptikerne/ateistene?» «Jepp», svarte vi. Da fikk vi utdelt skrutrekker og ordre om å avkristne stedet.

Alle vi som var der i fjor visste vi hadde vært med på noe helt magisk og alle visste at vi måtte være med neste år igjen.

Og nå er tiden kommet for det. Om to uker begynner Underleir 2015. Jeg har meldt meg på kurs i kreativ fotografering, blidebygging, vurderer en runde til med veving i år også. (Det ga litt mersmak. Vet ikke helt hvorfor. Ble ganske imponert av selve maskinene)

Men mest av alt så skal jeg ligge og slappe av en hel uke og ha det helt fint med alle mulige mennesker fra hele landet. En av de fine tingene med fjorårets tur var at det var mennesker fra alle sjikt og alle områder, så jeg traff masse spennende personer som var kjempetrivelige alle sammen.

Underleir 2015: 27.7-2.8. (Fremdeles billetter igjen. La de ordentlige barna være igjen hjemme, og la deg selv være barn igjen i en uke. Bli med!)